En fremtid uten tobakk og nikotin

Endgame er et internasjonalt begrep for en ny retning i tobakkspolitikken. Tradisjonelt har det handlet om skadebegrensning, ut fra et premiss om at tobakks- og nikotinprodukter er kommet for å bli. Endelig våger vi å se for oss en fremtid uten disse produktene. En forutsetning for endgame er å se alle tobakks- og nikotinprodukter under ett. Det er nikotinavhengigheten som er problemet, uavhengig av hvilken innpakning nikotinen kommer i. Tobakksindustrien skaper stadig nye produkter, og dagens skadebegrensende regelverk klarer ikke å holde tritt med industriens innovasjonstakt.

Endgame består av en rekke tiltak som skal begrense tilgang og etterspørsel av disse produktene over tid. Etter hvert som stadig færre bruker produktene, blir det lettere å fase dem ut fra salg.  Sentralt i denne planen står hjelp til å slutte. Engame angriper tobakksindustrien, har omsorg for dagens brukere og vil beskytte kommende generasjoner mot et liv i nikotinavhengighet.

Endgame har spredd seg til stadig flere land de siste årene, og ulike tiltak fra endgame-planen er iverksatt flere steder. Eksempler på dette er generasjonsforbud i Storbritannia og Maldivene og i hittil 24 amerikanske byer, salg kun i spesialforretninger (Nederland i 2032) og salgsforbud i byene Manhattan Beach, Beverly Hills, Tiburon og Ross i California.

Utfasing av tobakks- og nikotinprodukter er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Norge liker å tro at vi er verdensledende i tobakksforebygging, men vi er langt fra i front. Regjeringen har gjennomført mindre innstramminger, men bruken av tobakks- og nikotinprodukter øker blant unge. Vi trenger en politikk som er mye mer offensiv og som setter helsa til barn og unge først. Tobakks- og nikotinprodukter må bli mindre tilgjengelig i første omgang og på sikt fases ut totalt.

Tobakksbransjens innovasjonstakt har vært enorm de siste årene, og regelverket klarer ikke å holde følge med de stadig nye produktene som appellerer til stadig yngre brukere. Vi skal ikke langt tilbake i tid for å se hvilken drastisk endring nikotinproduktene har gått gjennom: For en generasjon siden var snusen svart og løs og smakte tobakk. Så ble den pakket i pose og tilsatt smaker som minner mest om godteri. Det samme gjelder e-sigarettene: De er fargerike og frister med tuttifruttismaker, noen er formet som leketøy. Dette er en bransje og en utvikling som må stoppes.

Ja, med en gradvis innføring av tiltak som reduserer tilbud og etterspørsel, mener vi det er realistisk å jobbe for utfasing av tobakks- og nikotinprodukter i et tiårsperspektiv. Dette er god folkehelsepolitikk, og det har bred støtte i folket. En spørreundersøkelse utført av Respons analyse på vegne av Kreftforeningen viser at et flertall i befolkningen mener at Norge bør innføre et generasjonsforbud for alle som er født etter 2010 og at Norge bør ha et mål om å fase ut tobakks- og nikotinprodukter.

Undersøkelsen ble utført før generasjonsforbudet i Storbritannia ble kjent, og før ideen om endgame var lansert i Norge. Intervjuer og uhøytidelige spørreundersøkelser i pressen som ble gjort da generasjonsforbudet i Storbritannia ble kjent, viste det samme: Folk flest er overveiende positive til disse tiltakene. Dette er en viktig beskjed til politikerne, som vi håper at de vil ta til følge.

Vi snakker ikke om et forbud over natta, men en gradvis utfasing av farlige produkter over flere år. Et av de viktigste tiltakene i endgame-planen er et gratis nasjonalt røykesluttprogram, i dag er vi nest dårligst i Europa når det gjelder å tilby folk hjelp til å slutte. Vi ønsker ikke å ta de voksne brukerne, men industrien som lokker stadig nye generasjoner inn i avhengighet.

Også etter endgame vil det være tilgang på medisinske nikotinprodukter (selges i apotek, dagligvarebutikker og kiosker). Men først og fremst må alle som ønsker å slutte med nikotin få god hjelp til det, gjennom gratis veiledning kombinert med legemidler.